~ one more try ~

SLUTT!!!! Jeg fr ikke puste! Vr s snill. G vekk!
Hvem er du egentlig? Jeg kan ikke se deg, men hendene dine merkes veldig godt.
En tre renner etter den andre.
Jeg giver etter luft..
Kan du ikke bare slippe taket?
La meg f oppleve det fantastiske med livet, som alle sier.
De glade dagene, den fantastiske naturen, de utroligste opplevelsene.
Hvorfor vil du ikke at jeg skal oppleve det? Er jeg ikke god nok?
Vr s snill fortell meg det! Fortell meg om jeg skal fortsette eller bare gi opp..

~ i'm alive - or not ~

Hei dere som gidder lese det jeg har si.
Jeg vet det er lenge siden jeg har blogget n og det er fordi ting har gtt syyyykt bra!
Men siden september - Oktober 13' begynte ting falle..
Men der har man det igjen.. Ting gr bra og da vil hodet ditt fucke til alt igjen.


Hvorfor kan jeg ikke bare fle at jeg betyr noe for noen.
En eller annen? Dere sier dere bryr dere, men hvorfor sitter jeg da inne...alene?
Jeg fler meg usyndlig for folk.. forlatt av omverden.
Kan ikke folk bare se at jeg ogs er her?
Alt jeg trenger er ett smil..ett lite hei..en klem..

Det er snart ett r uten kutting.
1-2 mnd siden siste overdose.
Men hvor lenge vil de tallene st der?

Jeg vil bare grave meg langt ned i sengen.
Bort fra alt.
Jeg vil se hvor mange som faktisk bryr seg hvis jeg blir borte en gang.

Og svn? Hva er det fornoe?
Jeg har ftt medisiner for at jeg skal sove..
Hvorfor vil de ikke fungere?
Det finnes sikkert mange svar p alt dette her, men jeg finner de ikke.

Hvorfor skal alt vre s vanskelig?
Kan jeg ikke bare f ett svar?
Ett lite tegn p at folk kan se meg?
At folk vet at jeg er her.

Jeg vet ikke hvem jeg er lenger.
Hvorfor skulle alt snu seg p hodet, n som alt gikk s bra?

Jeg fler meg s alene.
Helt forlatt.

~ ups and downs ~

Med noen opp og nedturer kan jeg rlig si at jeg har ftt det bedre.
Har det ikke topp, men bedre.
Fortsatt en del jobbe med, men det kommer seg ettersom tiden gr.
Fr egentlig hpe jeg ikke faller tilbake igjen.. for det var ett hlvette mildt sagt.
Tler veldig lite, som f.eks kommentarer, humret til folk osvosv.. Da faller jeg ganske langt ned..

~ sleep ~

Jeg vil bare sove.. Svn er noe av det deiligste jeg vet.. Jeg fler meg borte. Slipper unna alt. Gleder meg til hver dag. Hver kveld hvor jeg kan f sove. Slipper beskymringer, mas, stress.. Slipper unna alt. Jeg fler meg rett og slett dd, noe som er en deilig flelse.

Ja, jeg har ftt det mye bedre, men bare sm ting fr meg til falle.. Falle lenge og langt og enda lenger enn det. Alt blir plutselig s tungt. Jeg vil bare forsvinne.. Sove og ikke vkne igjen. Jeg nyter hvert sekund nr jeg sover.. tror jeg da.. Aldri noe gy vkne opp igjen, for da vil jeg bare sove igjen. Kjenne den deilige flelsen.

~ no words ~

Hvordan er det da ingen vil hre eller forst det du har si?! Nr kroppen din fles som spagetti og du er helt utslitt?! Da bare det st opp om morgen, tar vekk alle kreftene dine for resten av dagen?!
Det er et slit.. Et slit ingen vil g igjennom. Psyken faller bare lenger og lenger ned, uten at du vet hvorfor. Du fr motgang av de som kan hjelpe. Du orker rett og slett ingen ting.. Jeg er lei og vil bare forsvinne.. Langt vekk..

!!!!!!!!!!!!!!!!!

N ER DET FAEN MEG NOK! FAEN!!!!!!!!!!!!!!!

hvorfor kan ikke jeg vre som dem

Alle de glade menneskene rundt meg, gjr meg deppa. Jeg fler meg s alene, selvom jeg ikke er. Jeg vil bare grte, komme meg vekk. Komme meg hjem. Ned p rommet. Legge meg godt under dyna og bare forsvinne. Legen p bup i morgen for ta noen tester. Jeg vil ikke. Jeg vil ikke fle meg syk. Jeg vil ikke fle meg som et problem for folk. At jeg er i veien og til bry for folk. Det er tungt. Det er vanskelig. Det er vanskelig beskrive flelsene mine. Jeg fler meg flelsesls, men med masse flelser. Jeg har ikke tanker, samtidig som jeg er full av dem. Jeg er p skolen. Et sted med mange folk rundt. Hvorfor kan ikke jeg bare vre som dem? Vre et glad menneske med ingen beskymringer? Det er vel bare snn det skal vre. At jeg skal g rundt. Fle meg s alene. Fle meg redd. Jeg vil bare gjre slutt p alt. Men jeg skal ha tlmodig het. Tlmodighet til kunne f hjelp. Ja, jeg gr til bup, men det har ikke blitt noen endringer enda. jeg vet ikke hvor lenge jeg skal holde ut. Jeg prver mitt beste. P holde ut s lenge som mulig. Prver smile, selvom jeg bare vil grte. Men dette skal g bra. Jeg hper det vil g bra. Gi meg mot.. Gi meg styrke..

min historie

Jeg har kun skrevet om hvordan jeg har det n, men det er sikkert folk som lurer p hvorfor jeg har det snn. Jeg kunne vel egentlig nske jeg visste det selv, men jeg kan skrive litt om hva jeg har opplevd osv.

Siden fr 1. klasse har jeg hrt hvor stygg, feit og jvlig jeg er. Jeg gikk alltid alene. Jeg trodde ting skulle forandre seg da jeg begynte i 1. klasse. Men det gjorde det alts ikke. Ting ble vrre.. Og da mener jeg MYE vrre. Jeg fikk sprsml som "Hvordan orker du leve", "Serist, du er s feit, skjnner ikke at du greier leve", "Du er s stygg" osvosv.
I 2. klasse var det kongen p haugen og en annen haug hvor de som ikke skulle vre med, kunne vre p. Jeg var p den vi andre kunne vre p, da en gutt i klassen plutselig kom dyttet meg ned i snen og trykte en pinne langt i ryggen min. Jeg grt av smerte og jeg sa i fra til lrerne uten at de gadd bry seg noe serlig. Og kommentarene bare boblet p.
Vi flyttet til et annet sted, hvor det ikke ble s mye bedre. Fikk fortsatt kommentarer, men ikke like ille.
I 7. klasse tror jeg det var, s kastet noen en isbit med vilje i hodet p meg, s jeg fikk hjernerystelse. Lreren ga egentlig ikke bry seg stort om det. Jeg trodde nok en gang at det skulle bli bedre starte p en ny skole, men det gjorde det alts ikke. Litt, selvflgelig. Greit, det holdt seg p lik linje etter at jeg byttet skole sist, men alikevel. Stygge blikk som fulgte meg overalt. Baksnakkingen foregikk som alltid.
I 8. klasse ble det sent ut et mer eller mindre porno bilde til alle p skolen, hvor navnet mitt og navnet til en annen i klassen, ble skrivd under. Jeg sa i fra til den ene lreren, men hun sa det var noe vi mtte ta hjemme. Da ringte mamma skolen og fikk sagt i fra, s det ble tatt opp p mandagen etter.
I 10. klasse ble jeg sltt og stikki med linjal, penner og passer.. Jeg ble kastet sppel p, fikk trusler midt p natten om at hvis jeg kom p skolen, ville jeg bli banket opp. Noe som heldigvis ikke skjedde, men redselen var der enda. Det sitter fortsatt veldig i meg.
Det var ogs en liten episode da jeg gikk 9. eller 10. klasse hvor jeg var veldig mye i svmmehallen. Det var visse folk som da prvde kle av meg midt i bassenget, gang p gang p gang, s det endte med at jeg holdt meg mer og mer inne. Vi var ogs ute, med den samme gjengen, som da inkluderer storebroren min. Klokken var vel i 23 tiden og vi ventet p bli hentet. Jeg ble sperret inne i et hjrne og ble kldd p. De prvde ogs kle av meg ute, mens de andre sto lo ved siden av. Heldigvis kom jeg meg unna. Denne situasjonen er noe jeg har holdt for meg selv, frem til n. Jeg har rett og slett ikke taklet si det til noen.
Jeg har ogs vrt p et beskshjem siden jeg var 2 r. Litt frem og tilbake egentlig. Men n i de siste rene har jeg vrt der mye. Der var det en gutt som da var skikkelig drittsekk. Han prvde ogs kle av meg, kl p meg osv. Han brettet ned buksa og prompet meg i ansiktet, rapet p meg, kastet sppel p meg osv. Vi kontaktet barnevernet om det, s jeg slapp vre der.
Det har vrt en del krangling her hjemme, som da vil si vold. Jeg fikk se mamma med fult av blmerker hver dag i 1-2 r. Jeg s hun ble sltt rett foran ynene mine. Det var mye skriking og redsel.
Selvskadingen har holdt p i 3-4 r. Jeg greide meg i ca et halvt r, fr jeg begynte p igjen. Jeg har prvd p overdose, uten hell. Jeg har sttt p brua, uten mot nok til gjre noe spesielt. Jeg har mtte sydd, uten at jeg ble det. S dere kan jo tenke dere selv?!
Jeg stoler veldig sent p folk av enkelte rsaker. Jeg har blitt brukt av venner jeg trodde var venner. Jeg har rett og slett flt meg som en slave. Jeg turte jo aldri si i fra, i frykt for hva konsekvensene ble.
Jeg ser og hrer ting som egentlig ikke er der. Jeg har blitt kalt paranoid og deppresiv av bup. Jeg har n kommet inn dit igjen, som dere kanskje har skjnt. de skjnner virkelig ikke hvorfor de har sagt at jeg er det. S jeg har levd p en lgn i 1/2 - 1 r. Jeg gr rundt med redsel og usikkerhet hele tiden. Jeg har grtt veldig mye, spesielt n i det siste.
For ca 2 mnd siden, mtte jeg veggen. Jeg har holdt meg hjemme fra skolen mange ganger, fordi jeg ikke har taklet folkemengden. Jeg tler fortsatt ikke store folkemengder, noe jeg ikke har gjort p utrolig mange r. Jeg er utslitt i hele kroppen. Jeg sover mange timer om dagen. Noen ganger sover jeg ikke i det hele tatt. Jeg stoppet, s og si, opp med spise i 1 r. Jeg har begynt p igjen, med spise veldig lite. Jeg har blitt kalt feit av legen min. Av en voksen erfaren mann.
Jeg vet ikke lenger. Alt er s mrkt og dystert. Jeg ser veldig lite lys i fremtiden. Tanker og selvskadingen har kommet tilbake i stor grad.

Dette ble et veldig langt innlegg, men jeg hper du har tatt deg tid til lese dette og du kan gjerne dele innlegget.
Og er det noe dere lurer p, s spr!! Vet ikke om jeg har ftt med meg alt, greier virkelig ikke f samlet tankene mine.

Jeg vil ogs f takket alle dere som har vrt her for meg. Stttet meg igjennom dette her. Det blir virkelig satt stor pris p og det varmer et lite hjerte.

dd p innsiden

Jeg fler meg s dd. Dd p innsiden. Jeg fler ikke at jeg har noe leve for. At jeg er her, kun p andres bekostning. At jeg ikke gjr noe selv. Jeg bare er her uten noen mening. Blodet bare rant, mer og mer. Det var deilig, men samtidig s utrolig vondt. Etter det frste, greide jeg ikke la vr. Jeg mtte bare fortsette. Trene presser p, men de vil ikke slippes ut. Som om det er en sperre foran ynene mine.
Skolen sliter meg ut. Jeg har vrt der kun 2 dager denne uken. Ene gangen, fordi vi hadde fri, men de to andre, fordi jeg ikke taklet presset. Jeg flte jeg mtte komme i dag. Vi fikk vite om vi kom opp i eksamen, noe vi ikke gjorde. Jeg ble s utrolig glad, men det fortsatt fort. N vil jeg bare forsvinne. Forsvinne fra alt og enda lenger. Mandag er det grunnkurs, tirsdag er det bup og grunnkurs, fredag er det bup nok en gang og hente kjresten. Skal bli godt ha han her, men tungt p en annen mte, uten at jeg har noen forklaring p det. Kanskje det bare er angsten over ha folk rundt meg hele tiden?

tapper meg for krefter

Jeg taklet ikke skolen i dag. Hadde vel egentlig den flelsen i gr, men i dag s var jeg ganske sikker. Vil legge meg ned sove. Grave meg langt ned i sengen. Bare forsvinne. Forsvinne fra alt og alle. Hele omverdnen. Natten gikk bra i gr, om man ser bort i fra deppresjonen. Alt var normalt, men alikevel var det noe som tok vekk kreftene mine. Jeg er sliten. Utslitt, mildt sagt. Kan noen fortelle meg hva som tapper meg for krefter?!

Smertene i kroppen dreper meg. Invendige smerter som vil ut. Det er kaldt. Uansett hvor mye jeg har p meg. Jeg fryser konstant. Dyna er den eneste som kan holde meg varm. Men jeg kan jo ikke ligge i sengen for alltid heller? Jeg m komme meg ut. Ut mte folk. Men jeg takler ikke. Flelsen og tanken p ha folk rundt meg, kveler meg. Tanken p skolen dreper meg. Mer eller mindre. Jeg prver jobbe med dette, men det gr ikke. Jeg m ta frem de kreftene jeg ikke har. Bruke de 110%, noe som ikke gr. Kan ikke ting snart bli bedre?

Les mer i arkivet Januar 2014 Mars 2013 Februar 2013
blackskyandwetweather

blackskyandwetweather

18, Kautokeino

Jeg er ei jente p 16 r som har sine opp og ned turer som alle andre, men prver sitt beste for holde humret oppe. Jeg har en anonym blogg for kunne f ned alt av tanker uten bli dmt for det, personlig. Jeg har ikke oppgitt riktig stedsnavn, for vre s anonym som mulig.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits