Jeg har kun skrevet om hvordan jeg har det nå, men det er sikkert folk som lurer på hvorfor jeg har det sånn. Jeg kunne vel egentlig ønske jeg visste det selv, men jeg kan skrive litt om hva jeg har opplevd osv.
Siden før 1. klasse har jeg hørt hvor stygg, feit og jævlig jeg er. Jeg gikk alltid alene. Jeg trodde ting skulle forandre seg da jeg begynte i 1. klasse. Men det gjorde det altså ikke. Ting ble værre.. Og da mener jeg MYE værre. Jeg fikk spørsmål som "Hvordan orker du å leve", "Seriøst, du er så feit, skjønner ikke at du greier å leve", "Du er så stygg" osvosv.
I 2. klasse var det kongen på haugen og en annen haug hvor de som ikke skulle være med, kunne være på. Jeg var på den vi andre kunne være på, da en gutt i klassen plutselig kom å dyttet meg ned i snøen og trykte en pinne langt i ryggen min. Jeg gråt av smerte og jeg sa i fra til lærerne uten at de gadd å bry seg noe serlig. Og kommentarene bare boblet på.
Vi flyttet til et annet sted, hvor det ikke ble så mye bedre. Fikk fortsatt kommentarer, men ikke like ille.
I 7. klasse tror jeg det var, så kastet noen en isbit med vilje i hodet på meg, så jeg fikk hjernerystelse. Læreren ga egentlig ikke å bry seg stort om det. Jeg trodde nok en gang at det skulle bli bedre å starte på en ny skole, men det gjorde det altså ikke. Litt, selvfølgelig. Greit, det holdt seg på lik linje etter at jeg byttet skole sist, men alikevel. Stygge blikk som fulgte meg overalt. Baksnakkingen foregikk som alltid.
I 8. klasse ble det sent ut et mer eller mindre porno bilde til alle på skolen, hvor navnet mitt og navnet til en annen i klassen, ble skrivd under. Jeg sa i fra til den ene læreren, men hun sa det var noe vi måtte ta hjemme. Da ringte mamma skolen og fikk sagt i fra, så det ble tatt opp på mandagen etter.
I 10. klasse ble jeg slått og stikki med linjal, penner og passer.. Jeg ble kastet søppel på, fikk trusler midt på natten om at hvis jeg kom på skolen, ville jeg bli banket opp. Noe som heldigvis ikke skjedde, men redselen var der enda. Det sitter fortsatt veldig i meg.
Det var også en liten episode da jeg gikk 9. eller 10. klasse hvor jeg var veldig mye i svømmehallen. Det var visse folk som da prøvde å kle av meg midt i bassenget, gang på gang på gang, så det endte med at jeg holdt meg mer og mer inne. Vi var også ute, med den samme gjengen, som da inkluderer storebroren min. Klokken var vel i 23 tiden og vi ventet på å bli hentet. Jeg ble sperret inne i et hjørne og ble klådd på. De prøvde også å kle av meg ute, mens de andre sto å lo ved siden av. Heldigvis kom jeg meg unna. Denne situasjonen er noe jeg har holdt for meg selv, frem til nå. Jeg har rett og slett ikke taklet å si det til noen.
Jeg har også vært på et besøkshjem siden jeg var 2 år. Litt frem og tilbake egentlig. Men nå i de siste årene har jeg vært der mye. Der var det en gutt som da var skikkelig drittsekk. Han prøvde også å kle av meg, klå på meg osv. Han brettet ned buksa og prompet meg i ansiktet, rapet på meg, kastet søppel på meg osv. Vi kontaktet barnevernet om det, så jeg slapp å være der.
Det har vært en del krangling her hjemme, som da vil si vold. Jeg fikk se mamma med fult av blåmerker hver dag i 1-2 år. Jeg så hun ble slått rett foran øynene mine. Det var mye skriking og redsel.
Selvskadingen har holdt på i 3-4 år. Jeg greide meg i ca et halvt år, før jeg begynte på igjen. Jeg har prøvd på overdose, uten hell. Jeg har stått på brua, uten mot nok til å gjøre noe spesielt. Jeg har måtte sydd, uten at jeg ble det. Så dere kan jo tenke dere selv?!
Jeg stoler veldig sent på folk av enkelte årsaker. Jeg har blitt brukt av venner jeg trodde var venner. Jeg har rett og slett følt meg som en slave. Jeg turte jo aldri å si i fra, i frykt for hva konsekvensene ble.
Jeg ser og hører ting som egentlig ikke er der. Jeg har blitt kalt paranoid og deppresiv av bup. Jeg har nå kommet inn dit igjen, som dere kanskje har skjønt. Å de skjønner virkelig ikke hvorfor de har sagt at jeg er det. Så jeg har levd på en løgn i 1/2 - 1 år. Jeg går rundt med redsel og usikkerhet hele tiden. Jeg har grått veldig mye, spesielt nå i det siste.
For ca 2 mnd siden, møtte jeg veggen. Jeg har holdt meg hjemme fra skolen mange ganger, fordi jeg ikke har taklet folkemengden. Jeg tåler fortsatt ikke store folkemengder, noe jeg ikke har gjort på utrolig mange år. Jeg er utslitt i hele kroppen. Jeg sover mange timer om dagen. Noen ganger sover jeg ikke i det hele tatt. Jeg stoppet, så og si, opp med å spise i 1 år. Jeg har begynt på igjen, med å spise veldig lite. Jeg har blitt kalt feit av legen min. Av en voksen erfaren mann.
Jeg vet ikke lenger. Alt er så mørkt og dystert. Jeg ser veldig lite lys i fremtiden. Tanker og selvskadingen har kommet tilbake i stor grad.
Dette ble et veldig langt innlegg, men jeg håper du har tatt deg tid til å lese dette og du kan gjerne dele innlegget.
Og er det noe dere lurer på, så spør!! Vet ikke om jeg har fått med meg alt, greier virkelig ikke å få samlet tankene mine.
Jeg vil også få takket alle dere som har vært her for meg. Støttet meg igjennom dette her. Det blir virkelig satt stor pris på og det varmer et lite hjerte.
